Leietakers adgang til å leie boligen videre. Ved midlertidig fravær og delvis utleie kan utleier etter husleieloven bare nekte ut fra saklige grunner.
Leietakers rett til framleie handler om i hvilken grad en leietaker kan leie boligen sin, eller en del av den, videre til en annen. Husleieloven balanserer her to hensyn: utleierens interesse i å ha kontroll med hvem som bor i boligen, og leietakerens behov for fleksibilitet, for eksempel ved midlertidig fravær eller ønske om å dele boligen. Resultatet er at framleie som hovedregel krever utleierens samtykke, men at leietakeren i de viktigste situasjonene er godt beskyttet mot å bli nektet uten grunn.
To situasjoner skiller seg ut. Ved framleie av hele boligen under midlertidig fravær på inntil to år, for eksempel på grunn av arbeid, utdanning, militærtjeneste eller sykdom, kan utleieren bare nekte når framleietakerens forhold gir saklig grunn, eller boligen klart blir overbefolket. Det samme gjelder ved delvis framleie, der leietakeren selv bor i boligen og leier ut en del av den. I begge tilfeller kan utleieren altså ikke nekte uten en konkret og god begrunnelse.
Disse reglene er ufravikelige til leietakerens fordel ved boligleie, slik at en leieavtale ikke kan ta fra leietakeren denne retten. Leietakeren bør likevel alltid be om samtykke, slik at framleien er ryddig og dokumentert.
Retten til å framleie endrer ikke det grunnleggende ansvaret. Hovedleietakeren er fortsatt ansvarlig overfor utleieren for husleien og for boligens tilstand, også for det framleietakeren forårsaker. Framleie uten nødvendig samtykke, der dette kreves, kan være et brudd på leieavtalen, og i alvorlige tilfeller gi utleieren grunnlag for å avslutte leieforholdet. Retten til framleie er derfor reell, men den må brukes innenfor lovens rammer.
Eksempel: En leietaker skal jobbe i en annen by i ett år og ønsker å framleie leiligheten. Etter husleieloven kan utleieren bare nekte dersom framleietakeren gir saklig grunn til det. Leietakeren har dermed en reell rett til å framleie, men forblir ansvarlig for husleie og bolig.
Som hovedregel krever framleie utleiers samtykke, men ved midlertidig fravær og delvis utleie kan utleieren bare nekte ut fra saklige grunner.
Nei. Reglene er ufravikelige til leietakers fordel ved boligleie.
Hovedleietakeren, som fortsatt svarer for husleie og bolig overfor utleieren.
Leietakers rett til framleie er adgangen til å leie boligen videre. Hovedregelen er at det krever utleiers samtykke, men ved midlertidig fravær og delvis utleie kan utleieren bare nekte ut fra saklige grunner. Reglene er ufravikelige til leietakers fordel, og hovedleietakeren beholder ansvaret overfor utleieren.
