Når en leietaker leier ut boligen eller en del av den videre til en annen. Krever som regel utleiers samtykke, men ved midlertidig fravær og delvis utleie kan utleier bare nekte ut fra saklige grunner.
Framleie, også skrevet fremleie, er når en leietaker leier ut boligen sin, eller en del av den, videre til en annen person. Den opprinnelige leietakeren kalles da hovedleietaker, og den som leier av hovedleietakeren, kalles framleietaker. Hovedleietakeren beholder sitt eget leieforhold med utleieren, samtidig som det oppstår et nytt leieforhold mellom hovedleietakeren og framleietakeren.
Framleie er praktisk i mange situasjoner, for eksempel når en leietaker skal være borte en periode, eller ønsker å dele boligen. Det er imidlertid regulert av husleieloven, og leietakeren kan ikke alltid framleie fritt.
Hovedregelen er at framleie krever utleierens samtykke. Husleieloven gjør likevel viktige unntak der utleieren bare kan nekte ut fra bestemte grunner. Ved midlertidig fravær på inntil to år, for eksempel på grunn av arbeid, utdanning, militærtjeneste eller sykdom, kan leietakeren framleie hele boligen, og utleieren kan bare nekte når framleietakerens forhold gir saklig grunn, eller boligen klart blir overbefolket. Det samme gjelder ved delvis framleie, der leietakeren selv bor i boligen og leier ut en del av den.
I disse tilfellene er leietakeren altså godt beskyttet, men bør likevel alltid be om samtykke, slik at forholdet er ryddig og dokumentert.
Selv om en framleietaker flytter inn, er det fortsatt hovedleietakeren som er ansvarlig overfor utleieren. Hovedleietakeren må betale husleien og svare for boligens tilstand, også for skader eller mislighold som framleietakeren forårsaker. Mellom hovedleietakeren og framleietakeren gjelder en egen framleieavtale, og framleieforholdet opphører senest når hovedleieforholdet opphører.
Eksempel: En leietaker skal studere i utlandet i ett år og ønsker å framleie leiligheten i mellomtiden. Etter husleieloven kan utleieren bare nekte dersom framleietakeren gir saklig grunn til det. Leietakeren får samtykke, framleier til en annen, men er fortsatt ansvarlig for husleie og bolig overfor utleieren.
Som hovedregel krever det utleierens samtykke. Ved midlertidig fravær eller delvis utleie kan utleieren bare nekte ut fra saklige grunner.
Hovedleietakeren, som fortsatt må betale husleien og svare for boligen, også for det framleietakeren forårsaker.
Ja, det er to skrivemåter for det samme begrepet.
Framleie er når en leietaker leier boligen eller en del av den videre til en annen. Det krever som hovedregel utleierens samtykke, men ved midlertidig fravær og delvis utleie kan utleieren bare nekte ut fra saklige grunner. Hovedleietakeren beholder ansvaret overfor utleieren, og reglene står i husleieloven.
