Samme som en framleieavtale, bare med en annen skrivemåte. Avtalen mellom hovedleietaker og fremleietaker ved fremleie av en bolig.
En fremleieavtale er den avtalen som inngås mellom en hovedleietaker og en fremleietaker når en bolig fremleies. Ordet fremleie er en alternativ skrivemåte for framleie, og betyr nøyaktig det samme: at en leietaker leier boligen sin, eller en del av den, videre til en annen. En fremleieavtale og en framleieavtale er derfor det samme dokumentet, bare skrevet med ulik stavemåte.
Begge skrivemåtene er i bruk på norsk, og hvilken man velger, har ingen betydning for innholdet eller de rettslige virkningene.
Som en framleieavtale regulerer en fremleieavtale leie, varighet og vilkår for forholdet mellom hovedleietaker og fremleietaker. Det grunnleggende prinsippet er at avtalen ikke kan gi fremleietakeren bedre rettigheter enn det hovedleietakeren selv har. Fremleieforholdet er underordnet hovedleieforholdet og opphører senest når dette opphører. Fremleietakeren er likevel vernet av husleielovens regler i forholdet til hovedleietakeren.
En fremleieavtale bør være skriftlig og angi partene, hva som fremleies, leien, varigheten og oppsigelsesvilkårene. Der framleie krever utleierens godkjenning, bør avtalen vise til at slik godkjenning er innhentet. På denne måten er forholdet ryddig, uavhengig av om man kaller det en fremleieavtale eller en framleieavtale.
Eksempel: To parter setter opp det de kaller en fremleieavtale for et rom i en leilighet. Dokumentet er identisk med det en annen ville kalt en framleieavtale: det fastsetter leie, varighet og vilkår, og slår fast at forholdet opphører senest sammen med hovedleieforholdet.
Nei. Det er to skrivemåter for det samme. Innholdet og de rettslige virkningene er like.
Begge er i bruk på norsk. Valget har ingen betydning for innholdet.
Nei. Den kan ikke gi fremleietakeren bedre rettigheter enn hovedleieforholdet, og opphører senest sammen med det.
En fremleieavtale er det samme som en framleieavtale, bare med en annen skrivemåte. Den inngås mellom hovedleietaker og fremleietaker, regulerer leie, varighet og vilkår, og kan ikke gi fremleietakeren bedre rettigheter enn hovedleieforholdet. Fremleieforholdet opphører senest sammen med hovedleieforholdet.