En avgrenset, selvstendig del av et bygg med egen inngang, som en bolig eller et lokale. Om et areal er godkjent bruksenhet har betydning for lovlig utleie.
En bruksenhet er en klart avgrenset del av et bygg som er ment å brukes selvstendig, typisk en bolig (boenhet) eller et næringslokale. En bruksenhet har egen inngang og de funksjonene som trengs for å fungere på egen hånd, som for bolig egne rom for opphold, søvn, matlaging og bad.
Et bygg kan bestå av én bruksenhet, som en enebolig, eller flere, som i en tomannsbolig eller et leilighetsbygg. Begrepet brukes blant annet i matrikkelen, det offisielle eiendomsregisteret.
Om et areal er en godkjent egen bruksenhet, har praktisk betydning. For at en kjeller- eller sokkeldel skal kunne leies ut som en selvstendig bolig, må den normalt være en godkjent boligbruksenhet, med egen inngang og rom som tilfredsstiller kravene i byggteknisk forskrift. Er den ikke godkjent, er det bruksendring som må til.
Hver boligbruksenhet registreres med et eget bruksenhetsnummer, slik at den kan identifiseres entydig i registre og folkeregister.
Eksempel: En enebolig har en sokkeletasje eieren ønsker å leie ut. For at sokkelen skal være en lovlig, selvstendig utleiebolig, må den være en godkjent egen bruksenhet med egen inngang og godkjente rom. Da får den også sitt eget bruksenhetsnummer, atskilt fra hovedboligen.
En selvstendig, avgrenset enhet i et bygg med egen inngang, for eksempel en bolig eller et lokale.
Fordi det avgjør om et areal lovlig kan brukes og leies ut som en selvstendig bolig.
En bruksenhet er en avgrenset, selvstendig del av et bygg, som en bolig eller et lokale, med egen inngang. Et bygg kan ha én eller flere bruksenheter, og hver boligbruksenhet får et eget bruksenhetsnummer i matrikkelen. Om et areal er en godkjent bruksenhet, er avgjørende for lovlig bruk og utleie.
