Aksjeselskap som eier en boligeiendom, der aksjonærene eier aksjer som gir leierett til hver sin leilighet. Forløper til borettslaget.
Et boligaksjeselskap er et aksjeselskap der formålet er å eie en boligeiendom og gi aksjonærene borett til boligene i den. Hver aksjonær eier en aksjepost som er knyttet til en bestemt leilighet, en såkalt aksjeleilighet, og har leierett til denne. Selskapet eier bygningen, mens beboerne eier aksjer.
Boligaksjeselskapet er på mange måter forløperen til borettslaget, og var en vanlig måte å organisere felles boligeiendom på før borettslagsmodellen tok over.
Et boligaksjeselskap reguleres i utgangspunktet av aksjeloven, sammen med selskapets egne vedtekter, men det finnes også enkelte særregler for boligaksjeselskap. Etter at burettslagslova kom i 2003, er det i praksis ikke lenger adgang til å stifte nye boligaksjeselskap for bolig.
Eksisterende selskaper kan fortsette som før, men mange har valgt å omdanne seg til borettslag eller å seksjonere eiendommen til eierseksjoner, for å få et mer tidsriktig og oversiktlig regelverk.
Eksempel: En bygård i en storby er organisert som et boligaksjeselskap med tolv leiligheter. Hver beboer eier en aksjepost knyttet til sin leilighet. Selskapet eier selve bygningen, krever inn felleskostnader og har forkjøpsrett ved salg. Beboerne vurderer å omdanne selskapet til et borettslag for å forenkle forvaltningen.
Begge eier boligeiendom på vegne av beboerne, men boligaksjeselskap reguleres av aksjeloven, mens borettslag følger burettslagslova.
I praksis ikke for bolig. Etter burettslagslova fra 2003 brukes borettslag i stedet.
Aksjer som gir leierett til en bestemt leilighet, ikke selve leiligheten.
Et boligaksjeselskap er et aksjeselskap som eier en boligeiendom, der aksjonærene har leierett til hver sin aksjeleilighet. Det er en eldre selskapsform regulert av aksjeloven, og nye kan i praksis ikke stiftes for bolig etter burettslagslova fra 2003. Mange er omdannet til borettslag eller eierseksjonssameier.
