Den kooperative delen av boligsektoren: boligbyggelag og tilknyttede borettslag, bygget på samvirkeprinsippet. Kalles også boligkooperasjon.
Boligsamvirke er en samlebetegnelse på den kooperative, medlemseide delen av boligsektoren i Norge. Det består av boligbyggelagene og de borettslagene som er tilknyttet dem. Tanken bak boligsamvirket er at folk skal skaffe seg bolig i fellesskap, etter samvirkeprinsippet, der medlemmene både eier og har innflytelse.
Boligsamvirke kalles også boligkooperasjon, og har vært en bærebjelke i norsk boligbygging siden etterkrigstiden.
Boligsamvirket har to nivåer. Boligbyggelagene, som OBOS og USBL, er medlemsorganisasjoner som bygger og forvalter boliger. Borettslagene er de enkelte boligselskapene der beboerne er andelseiere. Mange borettslag er tilknyttet et boligbyggelag, som da har forretningsførsel og der medlemmene har forkjøpsrett.
Hele systemet reguleres av de såkalte burettslovene: bustadbyggjelagslova for boligbyggelagene og burettslagslova for borettslagene. Paraplyorganisasjonen for boligbyggelagene er Norske Boligbyggelags Landsforbund.
Eksempel: En familie kjøper en leilighet i et borettslag som er tilknyttet et boligbyggelag. De er dermed en del av boligsamvirket: de eier en andel i borettslaget, og kan gjennom medlemskapet i boligbyggelaget bygge ansiennitet og forkjøpsrett til andre boliger i samvirket.
Boligsamvirke er hele den kooperative boligsektoren, mens et borettslag er ett enkelt boligselskap innenfor den.
Ja, det er to navn på det samme: den medlemseide, kooperative delen av boligsektoren.
Boligsamvirke, eller boligkooperasjon, er den kooperative delen av boligsektoren: boligbyggelag og tilknyttede borettslag, bygget på samvirkeprinsippet. Det reguleres av bustadbyggjelagslova og burettslagslova, med boligbyggelag som OBOS og USBL som bærebjelker. Boligsamvirket har vært sentralt i norsk boligbygging i etterkrigstiden.