En eierseksjon fastsatt til næringsformål, som butikk eller kontor, og en egen selveid enhet i et eierseksjonssameie. Regulert av eierseksjonsloven.
En næringsseksjon er en eierseksjon som er fastsatt til næringsformål i stedet for bolig. Som andre eierseksjoner er den en egen, selveid enhet med eksklusiv bruksrett til bestemte lokaler, men formålet er forretning, kontor, tjenester eller annen næring, ikke å bo.
Et bygg kan være seksjonert slik at det inneholder både boligseksjoner og næringsseksjoner, for eksempel boliger i de øvre etasjene og butikk- eller kontorlokaler på gateplan.
Næringsseksjoner inngår i et eierseksjonssameie på linje med boligseksjoner, og forholdet reguleres av eierseksjonsloven. Eieren av en næringsseksjon er sameier i den felles eiendommen, betaler felleskostnader og har stemmerett i sameiet etter lovens regler.
Fordi nærings- og boligseksjoner kan ha ulike behov, er det vanlig at sameiets vedtekter regulerer forhold som fordeling av kostnader, bruk av fellesarealer og hva slags virksomhet som tillates i næringsseksjonene. Hva en seksjon kan brukes til, må også være i samsvar med kommunens regulering.
Eksempel: En bygård i sentrum er seksjonert med leiligheter i etasjene over og en dagligvarebutikk på gateplan. Butikklokalet er en egen næringsseksjon, mens hver leilighet er en boligseksjon. Alle inngår i det samme eierseksjonssameiet.
Formålet. En næringsseksjon brukes til næring, som butikk eller kontor, mens en boligseksjon brukes til å bo.
Ja, det er vanlig, for eksempel boliger over og forretningslokaler på gateplan.
Ja, loven gjelder for både nærings- og boligseksjoner.
En næringsseksjon er en eierseksjon fastsatt til næringsformål, som butikk eller kontor, og er en egen selveid enhet i et eierseksjonssameie. Et sameie kan ha både bolig- og næringsseksjoner. Forholdet reguleres av eierseksjonsloven, og vedtekter og kommunal regulering bestemmer nærmere bruk.
