Avtalen som regulerer depositumet i et leieforhold, ofte som en trepartsavtale mellom utleier, leietaker og banken. Fastsetter beløp, konto og vilkår for utbetaling.
En depositumsavtale er den avtalen som bestemmer hvordan depositumet i et leieforhold skal opprettes, oppbevares og utbetales. Mens leiekontrakten regulerer selve leieforholdet, regulerer depositumsavtalen den økonomiske sikkerheten leietakeren stiller. I praksis inngår depositumsavtalen ofte som en del av, eller et vedlegg til, husleiekontrakten, eller den opprettes som bankens egen standardavtale når depositumskontoen åpnes.
Hensikten er å gjøre det klart for begge parter hva som gjelder for depositumet, slik at man unngår tvist når leieforholdet en gang skal avsluttes.
En depositumsavtale angir som regel størrelsen på depositumet, hvilken bankkonto beløpet skal stå på, og navnet på både leietaker og utleier. Den beskriver også vilkårene for utbetaling: når og hvordan pengene kan frigis til leietakeren ved leieforholdets slutt, og under hvilke omstendigheter utleieren kan kreve dekning for skyldig leie eller skade.
Avtalen viser i tillegg til de reglene husleieloven setter for depositum, fordi disse reglene er ufravikelige til leietakerens fordel ved boligleie. En depositumsavtale kan derfor ikke gi utleieren mer omfattende rettigheter enn loven tillater.
Det vanligste er at depositumsavtalen knyttes til en depositumskonto i en bank. Banken opptrer da som en nøytral oppbevarer av pengene. Så lenge leieforholdet varer, kan verken utleier eller leietaker disponere beløpet alene; banken frigir bare midlene når begge parter er enige, eller når en av dem dokumenterer at vilkårene for utbetaling er oppfylt.
Blir partene uenige ved leieforholdets slutt, kan ikke utleieren bare ta pengene. Utleieren må da fremme et krav, og dersom leietakeren bestrider det, må saken løses, for eksempel gjennom Husleietvistutvalget eller domstolene, før banken utbetaler.
Husleieloven fastsetter at et depositum skal settes på en særskilt konto i leietakerens navn, med vanlige rentevilkår, i en finansinstitusjon som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge. Rentene tilfaller leietakeren, og utleieren skal dekke kostnadene ved å opprette kontoen. En depositumsavtale som følger disse reglene, gir en ryddig og forutsigbar håndtering av sikkerheten.
Eksempel: Ved inngåelsen av et leieforhold signerer utleier og leietaker en depositumsavtale gjennom banken. Avtalen fastslår at to måneders leie settes inn på en depositumskonto i leietakerens navn, at rentene tilfaller leietakeren, og at beløpet først frigis når boligen er tilbakelevert uten berettigede krav.
Nei. Leiekontrakten regulerer leieforholdet som helhet, mens depositumsavtalen bare regulerer den økonomiske sikkerheten. De henger sammen, men er ulike avtaler.
Som regel banken, på en depositumskonto i leietakerens navn, der ingen av partene kan disponere beløpet alene mens leieforholdet varer.
Utleieren må dokumentere kravet sitt, og dersom leietakeren bestrider det, må saken avgjøres før banken utbetaler.
En depositumsavtale regulerer opprettelse, oppbevaring og utbetaling av depositumet i et leieforhold, ofte som en trepartsavtale med banken. Den fastsetter beløp, konto og vilkår, og må følge husleielovens ufravikelige regler om at depositumet står i leietakerens navn med renter til leietakeren. Avtalen gir forutsigbarhet og reduserer risikoen for tvist ved leieforholdets slutt.
