Loven som regulerer borettslag (lov om burettslag, i kraft 2005). Fastsetter andelseiernes rettigheter, borett, fellesgjeld, forkjøpsrett, utleie og styring.
Burettslagslova, eller lov om burettslag, er den sentrale loven for borettslag. Den fastsetter hvordan et borettslag stiftes og styres, hvilke rettigheter og plikter en andelseier har, og hvordan forholdet mellom andelseierne og laget skal være. Loven trådte i kraft i 2005 og avløste den tidligere borettslagsloven fra 1960.
Sammen med bustadbyggjelagslova, som regulerer boligbyggelagene, utgjør den det som ofte kalles burettslovene.
Burettslagslova dekker hele livsløpet til et borettslag. Den regulerer stiftelse, andeler og borett, slik at hver andelseier får en varig borett til en bestemt bolig. Den fastsetter regler om fellesgjeld og felleskostnader, om forkjøpsrett, og om når og hvordan en andelseier kan leie ut boligen (bruksoverlating).
Loven har også regler om styre og generalforsamling, om vedlikeholdsansvar, og om hva som skjer ved mislighold. I tillegg inneholder den krav som skal beskytte andelseierne økonomisk, som regler om sikring mot tap på felleskostnader.
Eksempel: En andelseier vil leie ut leiligheten sin i borettslaget i to år. Hvorvidt det er tillatt, og på hvilke vilkår, følger av burettslagslova, som har egne regler om bruksoverlating. Loven avgjør også at andelseieren har én stemme på generalforsamlingen og rett til å selge andelen, eventuelt med forkjøpsrett for de andre.
Borettslag: andeler og borett, fellesgjeld, forkjøpsrett, utleie, styring og mislighold.
Den trådte i kraft i 2005 og avløste borettslagsloven fra 1960.
Fellesbetegnelsen på burettslagslova og bustadbyggjelagslova.
Burettslagslova er loven som regulerer borettslag, i kraft fra 2005. Den fastsetter andelseiernes rettigheter og plikter, og regler om borett, fellesgjeld, forkjøpsrett, utleie og styring. Sammen med bustadbyggjelagslova utgjør den burettslovene, og er det rettslige grunnlaget for borettslagsmodellen.
