Samlebetegnelse på de organiserte formene for felles boligeiendom: borettslag, eierseksjonssameier og boligaksjeselskap.
Boligselskap er en fellesbetegnelse på de ulike måtene felles boligeiendom kan organiseres på i Norge. De vanligste typene er borettslag, eierseksjonssameier og boligaksjeselskap. Felles for dem er at flere boliger ligger i samme eiendom eller bygg, og at beboerne sammen står for forvaltning, vedlikehold og felleskostnader.
Begrepet brukes når man vil snakke om disse organiseringsformene under ett, uavhengig av hvilken konkret type det dreier seg om.
I et borettslag eier beboerne andeler med borett, og laget reguleres av burettslagslova. I et eierseksjonssameie eier hver beboer sin seksjon direkte, etter eierseksjonsloven. I et boligaksjeselskap eier beboerne aksjer som gir leierett, regulert av aksjeloven. Typen avgjør viktige forhold som om det påløper dokumentavgift, om det er fellesgjeld, og om det finnes forkjøpsrett.
Alle typene styres av beboerne i fellesskap, gjennom et valgt styre og et øverste organ, generalforsamling i borettslag og aksjeselskap, og årsmøte i sameie.
Eksempel: En kjøper vurderer tre leiligheter: én i et borettslag, én i et eierseksjonssameie og én i et boligaksjeselskap. Alle tre er boligselskap, men eierformen er forskjellig: andel med borett, eierseksjon eller aksjer. Det påvirker dokumentavgift, fellesgjeld og forkjøpsrett, og dermed både pris og rettigheter.
Borettslag, eierseksjonssameier og boligaksjeselskap, altså de organiserte formene for felles boligeiendom.
Fordi typen avgjør eierform, om det er dokumentavgift og fellesgjeld, og om det finnes forkjøpsrett.
Boligselskap er fellesbetegnelsen på borettslag, eierseksjonssameier og boligaksjeselskap, de organiserte formene for felles boligeiendom. Beboerne eier andeler, seksjoner eller aksjer, deler fellesarealer og kostnader, og styrer selskapet sammen. Hvilken type det er, avgjør eierform, dokumentavgift, fellesgjeld og forkjøpsrett.
