Belåningsgrad: hva det er og hvorfor det er viktig
Belåningsgrad er hvor stort lånet er i forhold til boligens verdi. Etter utlånsforskriften kan et boliglån normalt utgjøre maks 90 prosent – minst 10 prosent egenkapital (hevet fra 85 % i 2024). Lavere belåningsgrad gir bedre rente. Her er alt for 2026.
Kort svar: Belåningsgrad er hvor stort lånet er i forhold til boligens verdi, oppgitt i prosent. Etter utlånsforskriften kan et boliglån normalt utgjøre maksimalt 90 prosent av boligens verdi – det vil si at du må ha minst 10 prosent egenkapital. (Grensen ble endret fra 85 til 90 prosent fra utgangen av 2024.) Lavere belåningsgrad gir som regel bedre rente.
Belåningsgrad er et nøkkelbegrep i boligfinansiering. Her er hva det betyr i 2026.
Hva er belåningsgrad?
Belåningsgrad viser forholdet mellom lånet og boligens verdi. Låner du 2,7 millioner på en bolig verdt 3 millioner, er belåningsgraden 90 prosent.
Maks 90 prosent
Etter utlånsforskriften kan et boliglån normalt ikke overstige 90 prosent av boligens verdi. Du må altså stille minst 10 prosent i egenkapital. Grensen ble hevet fra 85 til 90 prosent fra utgangen av 2024.
Hvorfor er belåningsgraden viktig?
- Rente: lavere belåningsgrad gir ofte en lavere rente.
- Avdragsfrihet: mulig først under 60 prosent.
- Rammelån: kan utgjøre maksimalt 60 prosent av verdien.
Belåningsgrad og gjeldsgrad er ikke det samme
Belåningsgrad handler om lånet mot boligens verdi, mens gjeldsgrad handler om samlet gjeld mot inntekten din. Begge må være innenfor reglene for at du skal få lån.
Ofte stilte spørsmål om belåningsgrad
Hva er belåningsgrad?
Forholdet mellom lånet og boligens verdi, oppgitt i prosent.
Hva er maksimal belåningsgrad i 2026?
Normalt 90 prosent av boligens verdi, slik at du må ha minst 10 prosent egenkapital.
Hvorfor er lav belåningsgrad en fordel?
Den gir som regel bedre rente, og åpner for avdragsfrihet og rammelån.