Dokumentavgift 2026: Slik fungerer avgiften ved boligkjøp

Kort svar: Dokumentavgift er en statlig avgift på 2,5 prosent av kjøpesummen som du betaler til Kartverket når du tinglyser kjøp av en selveid bolig. Kjøper du for 4 millioner kroner, blir dokumentavgiften 100 000 kroner. Kjøper du borettslagsleilighet, slipper du avgiften helt.

Dokumentavgiften er en av de største enkeltkostnadene ved et boligkjøp – ved siden av egenkapitalen. Under får du vite nøyaktig hvordan den regnes ut, hvem som betaler, hvilke fritak som finnes, og hvordan du lovlig kan slippe eller redusere den i 2026.

Hva er dokumentavgift?

Dokumentavgift er en avgift til staten som utløses når et eierskifte av fast eiendom tinglyses i grunnboken hos Kartverket. Tinglysingen registrerer deg offisielt som ny eier, og avgiften er prisen for å få den nye eiendomsretten formelt på plass.

Avgiften gjelder selveid eiendom – altså bolig der du eier både boligen og en andel av tomta direkte. Den beregnes av eiendommens salgsverdi, som i praksis nesten alltid er kjøpesummen.

Hvor mye er dokumentavgiften? (2026)

Satsen er 2,5 prosent av kjøpesummen. Det gir raskt store beløp:

• Bolig til 2 000 000 kr: 50 000 kr i dokumentavgift
• Bolig til 3 000 000 kr: 75 000 kr
• Bolig til 4 000 000 kr: 100 000 kr
• Bolig til 5 000 000 kr: 125 000 kr

I tillegg kommer et tinglysingsgebyr for selve skjøtet, som i 2026 er 585 kroner. Tar du opp boliglån med pant i boligen, påløper et tilsvarende gebyr for å tinglyse pantedokumentet.

Hvem betaler dokumentavgiften?

Det er kjøperen som er ansvarlig for dokumentavgiften. I praksis betaler du den som en del av oppgjøret ved overtakelse – eiendomsmegleren eller oppgjørsansvarlig krever den inn sammen med kjøpesummen og sørger for tinglysingen.

Avgiften beregnes av boligens markedsverdi. Vanligvis er dette kjøpesummen, men ved overføringer uten et reelt salg – for eksempel mellom familie – kan Kartverket legge til grunn antatt markedsverdi.

Borettslag: derfor slipper du dokumentavgift

Kjøper du en borettslagsleilighet (andel) eller aksjeleilighet, betaler du ingen dokumentavgift. Grunnen er juridisk: du kjøper ikke fast eiendom, men en andel i et lag eller selskap som eier eiendommen. Da utløses ikke avgiften.

Dette er en viktig grunn til at borettslag ofte har lavere inngangsterskel enn selveier. Til gjengjeld følger det gjerne fellesgjeld og felleskostnader med. Les mer om forskjellen i guiden vår om borettslag vs. selveier.

Fritak: når slipper du dokumentavgift?

Selv på selveid eiendom finnes det flere fritak:

• Arv: Overtar du eiendom som arving, er overføringen normalt fritatt for dokumentavgift opp til din andel av arven (din ideelle arvelodd etter loven).
• Mellom ektefeller: Overføring av bolig mellom ektefeller, eller ved skifte etter dødsfall, er fritatt.
• Samlivsbrudd: Overfører dere felles bolig ved samlivsbrudd, er det fritak hvis dere har felles barn. Uten felles barn kreves det at dere har hatt felles folkeregistrert adresse i minst to sammenhengende år.
• Nyoppført bygning: Ved første tinglysing av en nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, betaler du dokumentavgift kun av tomteverdien – ikke av bygningen.

Slik kan du redusere eller unngå dokumentavgift lovlig

Du kan ikke forhandle bort dokumentavgiften på et vanlig kjøp av selveid bolig. Men noen valg påvirker hvor mye du betaler:

• Kjøp borettslag. Andelsleiligheter er helt fritatt for dokumentavgift.
• Bygg selv på egen tomt. Kjøper du en tomt og bygger ny bolig, betaler du dokumentavgift bare av tomteverdien. Selve huset slipper du avgift på ved første tinglysing.
• Vær nøyaktig på verdigrunnlaget. Avgiften skal beregnes av reell markedsverdi – verken mer eller mindre.

Vær forsiktig med «kreative» løsninger for å unngå avgiften. Å oppgi for lav verdi er ulovlig, og Kartverket kan kreve riktig avgift i ettertid.

Husk dokumentavgiften i budsjettet

Dokumentavgiften kommer på toppen av egenkapitalen du må stille med. En vanlig tabbe er å spare akkurat nok til egenkapital og glemme omkostningene. Sørg for å ha penger til både egenkapital og dokumentavgift før du legger inn bud.

Les mer om hele regnestykket i guiden vår om hvor mye egenkapital du trenger. Dokumentavgiften regnes også med i inngangsverdien når du senere selger, og kan dermed redusere en eventuell skattepliktig gevinst.

Regneeksempel: dokumentavgift på selveier vs. borettslag

Forskjellen mellom selveier og borettslag blir tydelig når du regner på omkostningene. Si at du kjøper en bolig til 4 000 000 kroner:

Selveid bolig:

• Dokumentavgift (2,5 %): 100 000 kr
• Tinglysing av skjøte: 585 kr
• Tinglysing av pantedokument for boliglånet: 585 kr
• Sum tinglysingskostnader: cirka 101 170 kr

Borettslagsleilighet til samme pris:

• Dokumentavgift: 0 kr (fritatt)
• Gebyr for eierskifte og pant i andelsboligregisteret: typisk noen tusen kroner
• Sum: vesentlig lavere enn for selveier

På en bolig til 4 millioner sparer du altså rundt 100 000 kroner i dokumentavgift ved å kjøpe borettslag fremfor selveier. Til gjengjeld bør du regne inn fellesgjeld og felleskostnader når du sammenligner totaløkonomien – det er ikke gratis penger, men en annen måte å fordele kostnaden på.

Ofte stilte spørsmål om dokumentavgift

Hvor mye er dokumentavgiften i 2026?

Dokumentavgiften er 2,5 prosent av kjøpesummen for selveid bolig. På en bolig til 4 millioner kroner blir det 100 000 kroner.

Slipper jeg dokumentavgift på borettslag?

Ja. Kjøp av borettslagsleilighet eller aksjeleilighet er fritatt for dokumentavgift, fordi du kjøper en andel og ikke fast eiendom.

Hvem betaler dokumentavgiften?

Kjøperen betaler dokumentavgiften, vanligvis som en del av oppgjøret ved overtakelse.

Er det fritak for dokumentavgift ved arv?

Ja. Overtar du eiendom som arving, er det normalt fritak opp til din andel av arven etter loven.

Kan jeg unngå dokumentavgift på et nybygg?

Ja. Ved første tinglysing av en nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, betaler du bare dokumentavgift av tomteverdien.